Savn!

Ja, jeg savner Danvik. Savner det å bare møte vennene mine, og kjæresten min, når jeg ønsker. Savner det å bo for seg selv. Delte klart hus med andre jenter, men det var ingen der som sjefet over en, eller fortalte deg hva du burde gjøre. Så lei det. Så lei av å ikke kunne leve livet helt ut. Klart er det koselig å være hjemme og alt det, men skulle nok ha begynt å studerer et sted ja. Føler jeg savner det. Savner det å se rare mennesker rundt meg, og selv om man ikke kjenner dem, er man glad i dem uansett, nettopp fordi de gjør skolen hel. Savner det å bare kunne gå ned til byen. Å sende melding, eller bare gå opp noen trappetrinn og spørre om vi skal finne på noe NÅ. Savner det å bare kunne gå ned til kjæresten og kysse ham når jeg ønsker. Savner den lukta. Danvik-lukta. Ja, jeg savner Danvik.